Ryggmargen (fig. 12), medulla spinalis, strekker seg caudalt fra medulla oblongata og ligger beskyttet omgitt av hjernehinnene inni virvelkanalen i ryggvirvlene.
I ryggmargen leder nervecellene impulser opp til hjernen og fra hjernen ned til ryggmargen, og derfra videre ut i kroppen via det perifere nervesystem. Vi snakker om oppadgående signaler (som går til hjernen) og nedadgående signaler (fra hjernen til ryggmargen).
I tillegg fungerer ryggmargen også som et reflekssenter.
Fig.12 Ryggmargoversikt
Fig.13 Spinalpunksjon
Fig.14 Ryggmargens tversnitt
Ryggmargen strekker seg ned til ca. andre lumbalvirvel (fig. 12), der den ender i conus medullaris. Nerver som utgår fra ryggmargen strekker seg caudalt for conus medullaris og utgjør det vikaller cauda equina (hestehalen). I og med at ryggmargen ikke strekker seg lenger caudalt enn til L2 (lumbalvirvel 2, se temaet om skjelettsystemet), vil spinalpunksjon, det å trekke ut cerebrospinalvæske fra ryggmargen (fig. 13), foregå caudalt for L2 (normalt mellom L3 og L4 eller mellom L4 og L5). Slik unngår man å skade selve ryggmargen. Man må likevel vise varsomhet, fordi man risikerer å berøre eller irritere nerver som strekker seg mot for eksempel nedre ekstremiteter.
Figur 14 viser et tverrsnitt av ryggsøylen og viser ryggmargens plassering. Selve ryggmargen illustreres med en hvit masse som inneholder en gråaktig «H» (grå substans). Videre ser vi subarachnoidalrommet som omslutter ryggmargen, og dorsale og ventrale rot som inneholder nerveceller tilhørende det perifere nervesystem. I den hvite substansen finner vi nerveaksoner som er både opp- og nedadgående. Slike nerver er organisert i større baner, det vil si, ansamlinger av aksoner som ledes til de samme områdene i hjernen. I den grå substansen finner vi hovedsakelig cellekropper. Det er altså her vi finner synapser i ryggmargen.
På sidene av ryggmargen ser vi kanalene som leder nerver som løper ut fra ryggmargen via de ventrale røttene, og kanalene som leder nerver inn til ryggmargen via de dorsale røttene. Dorsal og ventral rot smelter sammen og danner en spinalnerve.
Figur 15 er enda mer skjematisk og viser hvor ulike nerveceller leder signaler. Den lange blå og grønne nervecellen leder impulser fra kroppen og inn til ryggmargen. Dette er sensoriske nerver, de som sender sanseimpulser til sentralnervesystemet. I den grå substansens dorsale horn danner de synapser med nerveceller som sender signaler videre til hjernen.
Signaler fra hjernen vil danne synapser med nerveceller i ryggmargens ventrale horn, her illustrert med små røde nerveceller. Signalene går så videre ut av ryggmargen via ventrale rot og ut til et eller annet vev i kroppen, en muskelcelle eller kjertel.
Fig.15 Nerveceller i ryggmargen
Figur 16 viser et eksempel på hvordan oppadgående signaler overføres fra vevet i kroppen, inn til ryggmargen, og så til hjernen. Merk at signalene krysses, slik at sanser fra høyre kroppshalvdel ender opp i venstre hjernehalvdel. Denne overkrysningen av signaler kan skje på ulike steder i ryggmargen eller ved medulla oblongata. Det er få synapser involvert i signaloverføringen fra vev til cerebral cortex (figuren viser to).
Tilsvarende løper viljestyrte (motoriske) signaler fra cerebral cortex til perifere vev. Merk at også her har vi overkrysning. Høyre hjernehalvdel styrer altså motorikken i venstre kroppshalvdel, og omvendt.
Siden språksentrene stort sett ligger lokalisert i venstre hjernehalvdel, er det derfor en sammenheng mellom høyresidig lammelse i kroppen og tap av språk hos slagpasienter.
Fig.16 Sensoriske nervebaner gjennom ryggmargen