Retikulærsubstansen består også av en rekke strukturer som ligger i hjernestammen (altså midthjernen, pons og medulla oblongata).
Retikulærsubstansen regulerer aktiveringen av hjernen. Den regulerer hvor stor mengde signaler som skal sendes til vår bevissthet. Dersom mange nervesignaler passerer vil det holde hjernen og vår bevissthet aktiv, mens få signaler som passerer vil gi lavere aktivering av hjernen eller færre impulser som aktiverer den.
Søvnsentrene i hypotalamus kan overstyre aktiviteten i retikulærsubstansen, og hemme den på en slik måte at mindre informasjon blir sendt til vår bevissthet. Dermed kan vi gå inn i søvn.
Normalt vil mange av oss hjelpe hjernen til å senke aktiviteten i retikulærsubstansen ved å slukke lyset, sørge for ro og komfortable forhold når vi skal sove. Det gir færre signaler inn til sentralnervesystemet som holder hjernen aktiv. Tilsvarende bruker vi lyd og lys for å vekke en sovende person. Da sørger vi for flere signaler som vil aktivere hjernen og vi går ut av den hvilende eller sovende fasen.
Sovemedisiner og alkohol har også egenskapen å hemme retikulærsubstansen. Det gir trøtthet og gjør det enklere for kroppen å gå inn i sovetilstand.